Regelverk

Regelverk for håndtering av returasfalt

Det følgende er et sammendrag av sentrale deler av regelverket for håndtering av returasfalt. For en mer utførlig beskrivelse se KFA-veilederen «Veileder i gjenbruk av asfalt».

Norge er gjennom EØS-avtalen bundet til å følge EU-direktiver, og de mest sentrale med hensyn på asfalt er:

  • EUs rammedirektiv for avfall (2008/98/EC)
  • EU-direktivet om deponering av avfall (også kalt deponidirektivet og fyllplassdirektivet).

 

Direktivene er tatt inn i norsk lovverk i form av:

·       Avfallsforskriften (Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall) som definerer når avfall er å regne som farlig avfall og hva som er tillatt avfallsbehandling. Forskriften setter også mål for gjenvinning av for eksempel bygningsavfall.

·       Deponiforskriften (Forskrift om deponering av avfall) fastsetter regler for hvordan deponier skal bygges opp i forhold til avfallstypene som leveres der. Det er deponiforskriften som angir at det ikke er tillatt å mellomlagre asfaltflak lengre enn tre år før de gjenvinnes/knuses. Dersom flakene blir liggende lengre er det å regne som et deponi og krav til bunntetting m.m. kan komme inn.

 

Asfalt fra før 1970 kan i sjeldne tilfeller inneholde steinkulltjære med høye konsentrasjoner av PAH i bindemidlet. Det er EUs rammedirektiv for avfall som gjennom avfallsforskriften som definerer at returasfalt som inneholder mer enn 1000 ppm PAH16 regnes som farlig avfall, men allerede ved lavere konsentrasjoner kan krav til vannkvalitet nedfelt i EU-direktiv og norske lover og forskrifter gjøre at man må vurdere avrenning fra lagerhauger. Mer om miljøvurderinger finner du i «Veileder i gjenbruk av asfalt» og i KFA-rapporten «Litteraturstudie avrenning fra gjenbruksasfalt»

I tillegg kommer Forurensingsloven som regulerer hvilke utslipp som tillates for ulike aktører.

Normalt lagres returasfalt på et mellomlager før den bearbeides (granuleres) slik at den går fra å være avfall og kan kalles gjenvunnet. Det arbeides innen EU og nasjonalt med regler for når avfall kan regnes som gjenvunnet, men noen prinsipper som er lagt til grunn tidligere er:

·       Egenskapene i materialet må ha en funksjon

·       Materialet må tilfredsstille forhåndsfastlagte spesifikasjoner

·       Materialet må kunne omsettes i et marked

·       Materialet må være rent

 

Statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) ved miljøavdelingen gir konsesjon etter forurensningsloven til opprettelse av mellomlager for returasfalt. For virksomheter som allerede har konsesjon for å drive asfaltfabrikk, pukkverk, grustak, gjenvinningsanlegg eller deponi vil normalt søknadsprosessen være en formsak, men søknad skal sendes statsforvalteren. Etableres mellomlager for asfalt på et deponiområde er det viktig å kunne skille på hva som skal tas deponiavgift for og hva som skal gjenbrukes. Dette gjelder spesielt i tilfeller hvor materialer kan bli gjenbrukt inne på deponiområdet.

 

EUs byggevareforordning (CPR) setter krav til byggevarer, inkludert asfalt, som skal selges på det europeiske markedet. Det har igjen ført til at det europeiske standardiseringsorganet CEN har fått utarbeidet felles standarder for hvordan asfalt skal spesifiseres og dokumenteres, inkludert asfalt med gjenbruk. Byggevareforordningen erstattet i 2013 EUs byggevaredirektiv (CPD), og har med ekstra krav om bærekraftighet, noe som vil kunne fremme gjenbruk ytterligere.